''En ubehagelig sannhet''

Jeg syns ikke noe om filmen i det hele tatt. Alt var overdrevet. Jeg stoler ikke på disse grafene som Al Gore viste, for de viste ikke tilbake til jordas begynnelse. Hva om det har vært en så kalt global oppvarmin før menneskenes tid?
Jeg mener ikke å si at jeg ikke tror det skjer en global oppvarming i det hele tatt. Jeg merker det jo på vinterne, at det har blitt mye varmere vintre. i fjor var det jo nesten ikke noe snø i det hele tatt! Men jeg tror ikke mennesker har så mye skyld i det som andre vil ha det til. Jeg tror det er en mer naturlig prosess. Jeg så på Discovery for noen dager siden. Og på et av de programene handlet det om disse store orkanene og sunamiene. Det ble forsket på hvorfor de kom og var så sterke og enorme, og de fant ut at det var en naturlig prosess som på en måte kom i periode. Det var bevist ved jordprøver (er ikke sikkker på om det er det det heter).
I tillegg hadde Al Gore en helt forferdelig gneldrende stemme, og bare søyt om seg selv i hele filmen!

Meningen med livet

Det er man selv som gir livet mening først og fremst, men det hender man blir påvirket av andre og annet. Meningen med livet vil da bli til en ny mening med livet. Da kan det, etter min mening, ikke være noen spesiell meningen med livet, hvis det skal bli forandret på ettersom man møter på nye mennesker eller opplever nye situasjoner. Men man kan jo ha mange meninger med livet, og det er individuelt hva man oppfatter som meningen/meninger med livet.

Toleranse overfor andres livsstil og meninger?

Idag fikk vi en oppgave av vår kjære hifi lærer om å skrive et blogginnlegg der vi reflekterer over toleranse overfor andres livsstil og meninger.

Toleranse overfor andres livsstil og meninger er en veldig viktig del av vår hverdag. Jeg tror at hvis mennesker ikke hadde respektert andre i noen grad ville det bare bli bygget opp mange konflikter fra små bagateller, fordi vi rett og slett ikke forstår og reskekterer hverandre. Man velger selv hvordan man vil leve og hva man mener, men man bør kanskje tenke på hvordan man uttrykker seg, slik at det ikke vil virke krenkende eller sårende for andre. Jeg har en venninne og jeg føler at hun setter kjæresten og jobben foran sine venner. Er det galt av meg å ikke tolerer dette, for jeg opplever jo dette som sårende? Eller skal jeg bare sette meg ned og respektere at hun velger bort vennene sine? For det er jo hennes valg, og ikke mitt.

If Only

Filmen handler om et kjærestepar i London. Han fra England og hun fra USA. Han setter ikke nok pris på dama si. Han viser henne ikke følelser, prioriterer jobben før henne, glemmer stadig ting som er viktige for henne. F.eks. en veldig viktig eksamenskonsert hun har. Da han er på vei til konserten i en taxi kommer han i snakk med taxisjåføren. Taxisjåføren forteller at han må sette med pris på dama si, for hva hvis hun forsvinner. Dette oppfatter ikke han før hun dør foran øynene på han. Men han får en sjanse til, og han gjør alt for å holde henne i live.

Dette var en veldig, veldig trist film. Den minnet meg på at jeg må sette mer pris på de jeg har rundt meg. For gudene vet når de blir borte for meg. Kanskje regissøren ville peke på at folk ikke setter nok pris på det de har, at de må se seg rundt og legge mer merke til ting og mennesker de tar for gitt. For en dag kan alt det bli borte, og hva gjør du da? Dette tok jo også taxisjåføren opp med han i filmen. Han sa: "Hva hvis hun drar til USA og aldri kommer tilbake, kunne du leve med det?" Jeg tror ikke jeg kunne leve med det, hvertfall ikke hvis jeg ikke fikk vise hvor glad jeg er i personen først. Men det er jo ikke noe man tenker over fra dag til dag. Som man sier: Du vet aldri hva du har, før du har mistet det...